Mot til å lede for estetiske opplevelser som beriker lek, gir allsidig erfaring og kunnskap

Det er til barns beste at personalet er motivert, inspirert, utviklingsvillig, faglig oppdatert og glad. Når vi går i gang med et 3-årig utviklingsprosjekt er det fordi vi både kan og vil. Personalgruppen er stabil og har en felles forståelse om barnehagens identitet, om ståsted og om hvor vi vil. For at vi skal kunne utvikle oss som et lag, så må alle bli bevisst sine ressurser og egenskaper som påvirker personlig utvikling, men også de man skal samarbeide med. Man må kunne ta styring over seg selv og ta ansvar for eget arbeid, og man må vite hvilke andre ressurser som finns og hvordan de kan brukes. Det er behov for mange forskjellige typer mennesker og ressurser i et velfungerende lag. Vi skal bruke tid på både kartlegging av ressurser og forståelse av lagarbeid.

Alle bidrar vi en form for ledelse. Daglig leder for hele bedriften, avdelingslederne for ansatte på egen avdeling, gruppelederne for kollega og barnegruppen, og hver ansatt bidrar i ledelse overfor hvert barn. God ledelse gjøres av bevisste ledere med klar retning, uttalte mål og mot til å lede. Høyskolens ledelse for regionale kompetansenettverk (ReKom) har de kalt den delen av utviklingsprosjektet som vi skal være med i for nettopp «Mot til å lede». 

I samhandling med Åse Kristin Hugnes fra DMMH vil barnehagens daglige leder Wenche Tingstad være prosjektleder sammen med pedagog Daniel Nordmo-Moe. I starten vil vi måtte skille mellom to ulike perspektiver på utviklingsprosjektet vårt, men de vil etterhvert gli inn i hverandre. 

Perspektivene er:

  1. «Mot til å lede» 
  2. «Estetiske opplevelser i glede og undring, og som metode for læring»

Mot til å lede

Det handler om lagarbeid og viktigheten av de ulike rollene i laget.

Den teoretiske forankringen i dette prosjektet blir å finne i et rekke ulike bøker og tidsskrifter med forskningsbasert formidling. Utdrag fra disse vil danne grunnlag for refleksjon som øker vår kunnskap. Vi starter allerede i august med den britiske forskeren Meredith Belbin sin teammodell der 9 forskjellige roller blir karakterisert som viktige i et teamarbeid. Arbeidet vil gi oss bedre forståelse av lederskap, styringsgrupper og at dette er ingenting uten hele teamets arbeid. Basert på personlige egenskaper inntar vi ulike roller. Noen er ideskapere, noen igangsettere, mens andre trives best som støttespiller eller avslutter. Vi trenger alle, og alle skal få kjenne på nytteverdien.

Boka «Omgitt av idioter» av Thomas Erikson gir, med vitenskapelig bakgrunn og eksempler fra hverdagen, et morsomt innblikk i hvordan man kan forstå dem det ikke går an å forstå. Med fargekoder blir personlighetstypene som Gul og impulsiv eller Blå og analytisk. Dette er to bøker blant mange vi per i dag vil se nærmere på. I tillegg vil vi bruke Utdanningsdirektoratet (Udir) sitt støtteemateriell for barnehager.

Estetiske opplevelser i glede og undring, og som metode for læring

Personalet skal få tilgang til og innsyn i forskning om kunstfagenes betydning i menneskets utvikling, men vel så viktig er den erfaringsbaserte kunnskapen som personalet skal få i løpet av prosjektet. Vi vil oppsøke kunst i ulike former, og vi vil eksperimentere innenfor de ulike kunstformene. Vår erfarings – og kunnskapsbank må fylles for at vi skal gi barna et mangfoldig tilbud. Det er i de estetiske opplevelsene vi gir barnet mulighet til å delta i skapende og eksperimenterende praksis. Det skal være barnets lyst og evne til improvisasjon som gjør de til aktive deltagere. 

Utviklingsprosjektet skal gjøre personalet tryggere på å gå utenfor sin komfortsone og utvide sitt tilbud overfor barna. Vi må alle kunne ta ansvar for at estetiske hendelser oppstår. Kunst kan oppleves, forstås og komme til uttrykk på utallige måter.Når vi møter kunst, alene eller sammen med andre, møter vi den med et spekter av følelser. Vår forståelse for følelser i kunstfaglige opplevelser og estetiske hendelser er sentral i vår søken etter utvikling. Kunstfagenes egenverdi vil da være i fokus.

Vi forstår kunst som: 

Musikk, bevegelse, dans og lydkunst 

Drama, scenekunst, fortellerkunst og litteratur

Forming, male -og tegnekunst, billedkunst, skulptur, foto, video- og datakunst, brukskunst

Kunst har eksistert i ulike epoker i menneskets historie. Det er interessant å finne ut hvorfor og på hvilken måte den ble utøvet og formidlet. Vi vil utvide biblioteket vårt med bøker for barn om kunst. For eksempel innen billedkunst «I Munchs koffert, Pushwagner og Frida Kahlo. På den måten kan barn og ansatte sammen bli kjent med biter av kunsthistorien. Personalet har allerede flere fagbøker om estetikk og kunstfag, og pedagogene vil sammen med prosjektlederne plukke aktuell teori til refleksjon i personalgruppen. Et eksempel tar vi i bruk Julie Borup Jensens bok «Estetiske læreprosesser i barnehagen». Vår egen litteraturliste vil i løpet av prosjektet fylles.

De estetiske opplevelser vi legger til rette for skal være alderstilpasset og basere seg på barnas forutsetninger og evner, og vil derfor være progressivt lagt opp. På småbarnsavdelingen skal det f.eks. vektlegges sanseopplevelser med formingsmaterialers tekstur, lukt og farge mens de større barna får innsikt i teknikk og materialenes muligheter. Innen musikken sanses lyd, klang, rytme, tempo, dynamikk, harmonier og form. Etterhvert vil barnet også utvide sin musikalske hukommelse, forestillingsevner og musikkorientert praksis. Å lytte til ulik musikk og høre de ulike elementene den er satt sammen av, forutsetter erfaring med grunnelementene. Å sette elementene sammen i skapende prosesser muliggjøres først på storbarnsavdelingen. I dramafaget må barnet først kunne forstå fiksjonen. Vi gjør ting på lek og tilfører ting liv. Bordteater og figurteater er en naturlig start. På storbarnsavdelingen kan de omsette fortellinger til rollelek og forestillinger, og de vil forstå når andre utøver scenekunst.

Delmål: 

  • Vi skal i større grad utforske hva det betyr å være kreativ. 
  • Oppsøke kunstarenaer ute og inne i Trondheim.
  • Oppsøke kunstutøvere, og initiere kunstmøter i barnehagen.
  • Få kjennskap til ulike teknikker og utvide vår materialbevissthet blant udefinerbare materialer, natur- og gjenbruksmaterialer.
  • Fortsette påbegynt arbeid med permanente, mobile og flyktige verksted som inspirerer til drama, musikk eller forming.
  • Vårt repertoaret av sanger og sangleker skal gjøres mer kjent på tvers av aldersgruppene. Sangskatter fra fortiden skal også hentes frem.