Våre arbeidsmåter er nært knyttet til vårt pedagogiske grunnsyn og skal komme til uttrykk i det daglige samspillet med barna. I de ulike kapitler i årsplanen og på hjemmesiden kommer det frem hvordan vi arbeider innenfor spesifikke fag, men i tillegg ønsker vi å fremheve følgende arbeidsmåter og metoder.

  • Vi har systematisk godt plan- og evalueringsarbeid ut fra styrende dokumenter som lovtekster og forskrifter for barnehagedrift.
  • Ukentlige refleksjonsmøter setter vår praksis under lupen og gjør oss bevisst på og reflektert over våre handlinger.
  • Hvert år har personalet sitt eget utviklingsprosjekt. Dette for å styrke egen kompetanse innenfor det tema eller fag vi føler behov for. 
  • Temaprosjekter med morsomme og spennende aktiviteter tilpasset både barnas interesser og utviklingsnivå har vi flere ganger i året. Prosjektene gir mulighet til fordypning, og gir ny kunnskap og mange fine impulser til egen aktivitet. De gir ulike erfaringer med bruk av inne- og uterom, rekvisita og lekemateriell. Alle prosjektplaner legges ut på vår hjemmeside og Kidplan.
  • Vi har utarbeidet planen #heltnormal. Den synliggjør hvordan vi arbeider for et godt psykososialt miljø i barnehagen. Denne planen legges også til grunn når planer for temaprosjektene skrives.
  • Alle gruppene har faste turdager der de oppsøker ulike kulturlandskap, bymiljø, natur, eller de søker kulturelle opplevelser som teater, konserter og utstillinger.
  • Familiearrangement som synliggjør hva barna får oppleve i barnehagen. Da dokumenteres prosesser, produkter vises frem og aktiviteter deles. Vi har bl.a. kulturfestival, matfestival, adventsstund for besteforeldre og juleforestilling. 
  • Primærkontaktordning sikrer tett oppfølging av hvert enkelt barn og dets familie.
  • Vi har gjennom flere år støttet oss til Trygghetssirkelen (COS), som er en metode for å lettere kunne forstå barnas utforsknings- og tilknytningsbehov. Dette er implementert som en naturlig metode i vårt arbeide. Vi anbefaler også alle foreldre å lese boken «Se barnet innenfra» («2013, Guro Øiestad, Ina Bradtzæg, Seg Torsteinson).

Trygghetssirkelen

Som fundament for et godt psykososialt miljø

Med utgangspunkt i boka «Se barnet innenfra» (2013, Guro Øiestad, Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson) har vi satt oss godt inn i hvordan man på best mulig måte møter barns følelser, og hvordan de best kan støttes for en positiv utvikling. At hver enkelt i personalgruppen er klar over personlig bakgrunn og egenskaper, er også en forutsetning for a gjøre et godt arbeid med barna.

Barn er født med tilknytningsbehov og utforskertrang. Disse to behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske, må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse, og de må oppleve en viss ro inni seg for klare å være nysgjerrig på verden. Under sin nysgjerrige adferd vil barnet ha behov for nærhet og tilknytning, og det er her foreldre og personalet i barnehagen vil ha en viktig rolle i form av å være «den trygge basen» de beveger seg ut i fra. Samtidig skal vi voksne være den «sikre havn» å komme tilbake til ved behov. 

Vi snakker om barnets trygge base for utforskning og læring oppe i sirkelen, og barnets sikre havn for omsorg nede i sirkelen. De voksnes oppgave er å være større, sterkere, klokere og gode slik at de kan vurdere når det er mulig å følge barnets behov og når de må ta tak og sette grenser. For å vite hvordan vi kan imøtekomme barnas behov, er det avgjørende at vi forstår hvor på sirkelen barnet befinner seg i den gitte situasjonen.

STØRRE:

Det innebærer ikke bare det å være fysisk større, men å ha evne til å ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Når barn opplever at vi er større på denne måten vil det bidra til trygghet.

STERKERE:

Det er godt å bli båret og kjenne at seg beskyttet av noen som er sterkere. Men dette punktet handler like mye om å være sterkere følelsesmessig. Fordi nervesignaler hos barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barn forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Om vi voksne skal kunne hjelpe barnet med å organisere følelsene sine, må vi være sterkere følelsesmessig enn barna. Dette kan virke selvsagt, men likevel møter vi alle av og til situasjoner hvor vi ikke greier dette. Barna merker at vi blir svake og kjenner seg umiddelbart utrygge.

KLOKERE: 

Barn trenger voksne som kan forstå verden rundt dem, og som kan gi barnet utvidede forklaringer på hva som skjer rundt dem og inne i dem på en annen måte enn de selv klarer (den fysiske, sosiale og den følelsesmessige verden). Å være klokere sammen med barnet handler også om å klare å balansere det å være større  og sterkere og samtidig beholde godheten. Det handler med andre ord å å klare å sette grenser og si nei, ta tak i situasjoner, men uten å fremstå skremmende, kald og hard, eller krenkende ovenfor barnet. 

GOD: 

Barna skal oppleve at de voksne er gode og snille. Når en voksen mister godheten kan de virke skremmende på barna. En sint og skremmende voksen kan få barn til å høre etter der og da, men det vil ikke bidra til en trygg samarbeidsvilje i barnet. I tillegg fører frykt og anstrengthet til at selve evnen til samarbeid svekkes. Vår godhet styrker barnets selvfølelse og verdighet og bidrar til at de lettere hører på oss.