Kunstfag og estetiske hendelser – fordi de beveger oss og utvikler oss

«Gjennom historien har menneskets evne til å gi uttrykk for opplevelser og erfaringer i bilder, toner, bevegelse, handlinger og ord skapt kunst og det vi i dagens utdanningssystem kaller kunstfagene: kunst og håndverk – etter forming, musikk, dans, drama og litteratur.» (Sæbø, 2011, s. 19)

Felles for oss som jobber i Leangen Kulturbarnehage er at vi alle har en interesse for å jobbe med kunstfag, som utgjør tre av våre fem profilområder: forming, musikk og drama. Vi er stolte over vår tilnærming til fagene, og faste arrangementer gjennom hele året synliggjør noe av vårt arbeid for barn, ansatte og foresatte, samt nærmiljø. Samtidig er vi bevisste viktigheten av å fornye oss. Kunst kan oppleves, forstås og komme til uttrykk på utallige måter. Barna reagerer på ansattes kunstneriske uttrykk og ansatte fortolker barnas uttrykksformerHer må vi voksne være bevisste vår definisjonsmakt og ha et faglig blikk for kunstfagenes mangfoldighet. Det er mye mer der ute som enda ikke er utforsket. Ette pandemien kjenner vi hvor godt det er å igjen kunne jobbe sammen på tvers av avdelingene og bli inspirert av det. Den kraften vi gir hverandre ønsker vi å forsterke ytterligere. Vi vet også, at for å fornye oss, må vi søke kunnskap utover den vi innehar i personalgruppa. Teoretisk kunnskap utvider vår viten om fagene. I møte med barna, materialer og omgivelser må vi praktisere denne kunnskapen for å skaffe erfaring og øke vår kompetanse. Med en undrende tilnærming til barns lek og utforsning vil vi kunne bygge videre på deres medvirkning. Når vi mæter kunst, alene eller sammen med dandre, møter vi den med et spekter av følelser. Vår forståelser for følelser i kunstfaglige opplevelser og estetiske hendelser er sentral i vår søken etter utvikling, og kunstfagenens egenverdi vil da være i fokus.

«Forskere som har arbeidet med interaksjonsmønstre, kan hjelpe oss som personale til å bli mer bevisst hvordan valg av rammer for et skapende kunstnerisk innhold påvirker deltagernes lyst til å delta. » (Bente Fønnebø, 2018)

Årets hovedmål: Personalet skal opparbeide en faglig ballast og trygg praksis til å møte barnet og initiere estetiske hendelser i alle deler av barnehagehverdagen.

BLIKK – Personalet skal gjennom hele dagen, i alle situasjoner ha et interessert blikk for barns lekende uttrykksformer. Personalet skal utvide sin evne til å se og forstå barns interaksjonsmønstre.

UNDRING – Personalet skal kunne vise en undrende tilnærming til barnas estetiske opplevelser. Personalet må derfor vente med informasjon der det er mulig og gi rom for nye oppdagelser.

UTFORSKING OG LEK – Personalet skal legge til rette for utforskning av både definerte og udefinerte materialer og redskaper sammen med barna. Personalet skal bringe lekenhet inn i kunstfagene og bringe kunstfagene inn i leken.

TEORI – Personalet skal bli bedre kjent med boken Kunstneriske bevegelser i barnehagen (Bente Fønnebø, 2018). Teorien skal brukes til refleksjon og forståelse for egen virksomhet, og skal parallelt med utøvende praksis gi grobunn til nye oppdagelser.

FØLELSER – Personalet skal ta kunstfagenes egenverdi på alvor. Personalet skal utvide sin forståelse for kunstfagenes kraft, og kunne legge til rette for gode danningsprosesser hvor barnas følelser blir sett og validert.

Metoder for måloppnåelse:

  • Deling av erfaringer – tilbakemeldingskultur.
  • Kartlegge våre styrker og svakheter så teamet kan støtte, berike og være hverandres motivatorer og sikkerhetsnett.
  • Gjenoppta vårt faste kulturprogram med eksterne aktører inn i barnehagen.
  • Gjenoppta vår oppsøkende virksomhet til kulturarenaer i Trondheim.
  • Felles kurs om kunstfagenes betydning i barnehagen.
  • Øvelser i improvisasjon i alle tre kunstfag.
  • Fokusere på skaperprosessene, det som skjer underveis – også der et produkt er vår motivasjon til å gå i gang.
  • Strekke vår konfortsone, og gå inn i læringssonen, utfordre oss selv og skape en god verkstedkultur.

FORMING – bedre og tydeligere plass for utstillinger i barnehøyde. Blikk for barns taktile lek og utforsking med materialer. Kjennskap til teknikk. Rom og tid for undring og medundring. Oppleve naturens egen kunst og lage kunst av naturen.

MUSIKK – Synlige og tilgjengelige instrumenter. Mangfold med systematisk variasjon av musikksjangre. Utforsking av lek med lyd. Oppleve naturens egen musikk og lage musikk av naturen.

DRAMA – Invitere hverandre til forestillinger. Inkludere alle ansatte i drama og rollespill. Improvisasjon i møte ,ed barns uttrykk og følelser (spontan rollelek). Lek, dramatiser og lag teater ute.

Vår kunnskap om og erfaring med Trygghetssirkelen vil fortsatt være en retningsgivende arbeidsmåte for gode måloppnåelser.

Skisse over hovedlinjene i trygghetssirkelen

Vi tar utgangspunkt i boka «Se barnet innenfra» (2013, Guro Øiestad, Ida Brandtzæg, Smg Torsteinson) hvor tankesettet oppleves nært og konkret. Boka anbefaler vi også foreldrene å lese.

Barn er født med tilknytningsbehov og utforskertrang, og disse to behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske, må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse, og de må oppleve en viss ro inni seg for klare å være nysgjerrige på verden. Disse behovene trenger barna at vi voksne tilfredsstiller. Om vi skal evne å vite hvordan vi kan imøtekomme barnas behov, er det avgjørende at vi forstår hvor på sirkelen barnet befinner seg i den gitte situasjonen. «Vi voksne er hendene i trygghetssirkelen. Barnets trygge base for utforskning og læring oppe i sirkelen. Og barnets sikre havn for omsorg nede i sirkelen. Hendenes oppgave er å være større, sterkere, klokere og gode slik at du som voksen kan vurdere når det er mulig å følge barnets behov og når du må ta tak og sette grenser» (fra boka).

Større:

Det innebærer ikke bare det å være fysisk større, men å ha evne til å ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Når barn opplever at vi er større på denne måten vil det bidra til trygghet.

Sterkere:

Det er godt å bli båret og kjenne at seg beskyttet av noen som er sterkere. Men dette punktet handler like mye om å være sterkere følelsesmessig. Fordi nervesignaler hos barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barn forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Om vi voksne skal kunne hjelpe barnet med å organisere følelsene sine må vi være sterkere følelsesmessig enn barna. Dette kan virke selvsagt, men likevel møter vi alle av og til situasjoner hvor vi ikke greier dette. Barna merker at vi blir svake og kjenner seg umiddelbart utrygge.

Klokere:

Barn trenger voksne som forstår mer enn dem selv, og som kan gi barnet utvidede forklaringer på hva som skjer rundt dem og inne i dem på en annen måte enn de kan selv (den fysiske, sosiale og den følelsesmessige verden). Å være klokere sammen med barnet handler også om å klare å balansere det å være større og sterkere og samtidig beholde godheten. Det handler med andre ord å å klare å sette grenser og si nei, ta tak i ituasjoner, men uten å fremstå skremmende, kald og hard, eller krenkende ovenfor barnet.

God:

Barna skal oppleve at de voksne er gode og snille. Når en voksen mister godheten kan de virke skremmende på barna. En sint og skremmende voksen kan få barn til å høre etter der og da, men det vil ikke bidra til en trygg samarbeidsvilje i barnet. I tillegg fører frykt og anstrengthet til at selve evnen til samarbeid svekkes. Vår godhet styrker barnets selvfølelse og verdighet og bidrar til at de lettere hører på oss.

«Enkelte ganger trenger man å legge til side sine egne følelser for å opptre profesjonelt ovenfor barnas følelser. Hvordan kan vi sikre dette arbeidet? Da må man evne å se seg selv utenfra, samtidig som man
evner å forstå andre innenfra. I et slikt arbeid vil vi etterhvert utvikle
oss i en retning av å bli bedre og mer metaliserende omsorgspersoner»

Øistad, 2013