Trygghetssirkelen som fundament for et godt psykososialt miljø.

Trygghetssirkelen er ingen metode man kan benytte seg av for å få et ønsket resultat, den bidrar snarere med håndgripelig forståelse for kompliserte psykologiske prosesser knyttet til barns utforsknings- og tilknytningsbehov. Det er denne forståelsen som i sin tur fordrer og synliggjør gode måter å møte barnas følelser og behov på. Under har vi, som i fjor, skissert opp hovedlinjene i trygghetssirkelen. Barna befinner seg alltid et eller annet sted på sirkelen og det er vår oppgave å oppdage og forstå hvor i sirkelen, for deretter å imøtekomme barnets aktuelle behov. Det som ikke kommer så tydelig frem av vår skisse er at det ikke bare handler om hvert enkelt øyeblikk, men også en forståelse for barnets personlighet og tidligere erfaringer, ikke minst hvilke erfaringer av tilknytning og utforskning vi gir dem over tid. Årets hovedmål reflekterer en slik langsiktig tenkning:

Årets hovedmål:

Personalet skal, gjennom anvendelse av rygghetssirkelen, bidra til et godt barnehagemiljø for alle barn i ulike deler av dagsrytmen.

Fokus fra august til nyttår: Overganger.

Barnehagen er preget av en felles rytme, for eksempel spiser vi sammen til faste tider og går ut eller inn ca samtidig. Å vite hva som skal skje bidrar til forutsigbarhet og trygghet hos barna.
Overgangene mellom de ulike delene i dagen kan imidlertid oppleves mer uoversiktlige for enkelte barn. Å sikre at også de delene av dagen som er mellom de mer planlagte blir gjenstand for kritisk blikk, refleksjon og diskusjon vil utvilsomt bidra til et enda bedre barnehagemiljø.

Delmål 1: Personalet skal, gjennom anvendelse av trygghetssirkelen, bidra til gode og trygge overganger for alle barn.

Fokus fra nyttår til juni: Lek

Leken er barnas viktigste arena for læring, mestring, glede, velvære og vennskap. Den er derfor også vårt viktigste arbeidsområde for et godt psykososialt miljø. Leken skapes
alltid etter en overgang fra noe annet og barna bærer ofte med seg erfaringene og følelsene herfra inn i leken. Med god måloppnåelse i prosjektets delmål 1 har vi lagt det beste grunnlaget for arbeid med delmål 2.

Delmål 2: Personalet skal, gjennom anvendelse av trygghetssirkelen, bidra til at alle barn får positive, kreative, lærerike erfaringer med lek.

Generelle mål for de ansatte, videreført fra i fjor:

  • Alltid tilstrebe å være STØRRE, STERKERE; KLOKERE og GOD
  • Bli godt kjent med det faglige fundamentet for trygghetssirkelen
  • Evne å oppdage hvor i sirkelen barnet befinner seg.
  • Evne å være trygg havn og trygg base i tråd med barnets behov.
  • Evne å planlegge, organisere, forberede og ha kontroll over situasjoner som oppstår. (større)
  • Vi skal være følelsesmessig sterkere enn barnet, slik at vi kan hjelpe barnet med å organiserer sine følelser. (sterkere)
  • Vi skal hjelpe barna ml en forståelse for deres nære verden og en forklaring på hva som skjer rundt dem og i dem. (klokere)
  • Vi skal evne å balansere det å være større og sterkere med å være god. Når mulig: følge barnets behov, når nødvendig: ta tak/ledelse.
  • Evne å være trøstende, stønende, veiledende også i vanskelige situasjoner (god)
  • Vi skal være gode ladestasjoner for barna i barnehagen, voksne som ser barnets behov, anerkjenner, imøtekommer og veileder dem.
  • Vi skal bidra til at barna får kunnskap om ulike følelser og kan føle trygghet i å vise alle følelsene som bobler i dem. Vi skal veilede i håndteringen av de følelsene som oppstår.

Metoder for måloppnåelse:

  • Jevnlig gjennomgang av tilknytning barn – ansatt
  • Systematisk bruk av filmopptak og sirkelfortellinger i refleksjonsarbeidet
  • I møte med andres følelser, vil også voksne kjenne på sterke følelser. Vi skal øve på å mentalisere (se oss selv utenfra).
  • Tett oppfølging og veiledning av personalet.
  • Ha trygghetssirkelen som tema på foreldremøtet. Samarbeid styrker mulighetene for suksess.

Skisse over hovedlinjene i trygghetssirkelen

Vi tar utgangspunkt i boka «Se barnet innenfra» (2013, Guro Øiestad, Ida Brandtzæg, Smg Torsteinson) hvor tankesettet oppleves nært og konkret. Boka anbefaler vi også foreldrene å lese.

Barn er født med tilknytningsbehov og utforskertrang, og disse to behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske, må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse, og de må oppleve en viss ro inni seg for klare å være nysgjerrige på verden. Disse behovene trenger barna at vi voksne tilfredsstiller. Om vi skal evne å vite hvordan vi kan imøtekomme barnas behov, er det avgjørende at vi forstår hvor på sirkelen barnet befinner seg i den gitte situasjonen. «Vi voksne er hendene i trygghetssirkelen. Barnets trygge base for utforskning og læring oppe i sirkelen. Og barnets sikre havn for omsorg nede i sirkelen. Hendenes oppgave er å være større, sterkere, klokere og gode slik at du som voksen kan vurdere når det er mulig å følge barnets behov og når du må ta tak og sette grenser» (fra boka).

Større:

Det innebærer ikke bare det å være fysisk større, men å ha evne til å ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Når barn opplever at vi er større på denne måten vil det bidra til trygghet.

Sterkere:

Det er godt å bli båret og kjenne at seg beskyttet av noen som er sterkere. Men dette punktet handler like mye om å være sterkere følelsesmessig. Fordi nervesignaler hos barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barn forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Om vi voksne skal kunne hjelpe barnet med å organisere følelsene sine må vi være sterkere følelsesmessig enn barna. Dette kan virke selvsagt, men likevel møter vi alle av og til situasjoner hvor vi ikke greier dette. Barna merker at vi blir svake og kjenner seg umiddelbart utrygge.

Klokere:

Barn trenger voksne som forstår mer enn dem selv, og som kan gi barnet utvidede forklaringer på hva som skjer rundt dem og inne i dem på en annen måte enn de kan selv (den fysiske, sosiale og den følelsesmessige verden). Å være klokere sammen med barnet handler også om å klare å balansere det å være større og sterkere og samtidig beholde godheten. Det handler med andre ord å å klare å sette grenser og si nei, ta tak i ituasjoner, men uten å fremstå skremmende, kald og hard, eller krenkende ovenfor barnet.

God:

Barna skal oppleve at de voksne er gode og snille. Når en voksen mister godheten kan de virke skremmende på barna. En sint og skremmende voksen kan få barn til å høre etter der og da, men det vil ikke bidra til en trygg samarbeidsvilje i barnet. I tillegg fører frykt og anstrengthet til at selve evnen til samarbeid svekkes. Vår godhet styrker barnets selvfølelse og verdighet og bidrar til at de lettere hører på oss.

«Enkelte ganger trenger man å legge til side sine egne følelser for å opptre profesjonelt ovenfor barnas følelser. Hvordan kan vi sikre dette arbeidet? Da må man evne å se seg selv utenfra, samtidig som man
evner å forstå andre innenfra. I et slikt arbeid vil vi etterhvert utvikle
oss i en retning av å bli bedre og mer metaliserende omsorgspersoner»

Øistad, 2013