Trygghetssirkelen som et fundament for et godt psykososialt miljø

Vi tar utgangspunkt i boka «Se barnet innenfra» (2013, Guro Øiestad, Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson) hvor tankesettet fremstilles nært og konkret. Boka anbefaler vi også foreldrene å lese. Før vi presenterer våre mål og arbeidsmåter for prosjektet vil vi først ta for oss hovedlinjene i trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen kan enkelt skjematisk fremstilles slik:

Barn er født med tilknytningsbehov og utforskertrang, og disse to behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske, må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse, og de må oppleve en viss ro inni seg for klare å være nysgjerrig på verden. Under sin nysgjerrige adferd vil barnet ha behov for nærhet og tilknytning, og det er her foreldre og vi i barnehagen vil ha en viktig rolle i form av å være «den trygge basen» de beveger seg ut i fra, og samtidig være den «sikre havn» å komme tilbake til ved behov. «Vi voksne er hendene i trygghetssirkelen. Barnets trygge base for utforskning og læring oppe i sirkelen. Og barnets sikre havn for omsorg nede i sirkelen. 

Hendenes oppgave er å være større, sterkere, klokere og gode slik at du som voksen kan vurdere når det er mulig å følge barnets behov og når du må ta tak og sette grenser» (fra boka). Om vi skal evne å vite hvordan vi kan imøtekomme barnas behov, er det avgjørende at vi forstår hvor på sirkelen barnet befinner seg i den gitte situasjonen.

STØRRE:

Det innebærer ikke bare det å være fysisk større, men å ha evne til å ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll over situasjonen. Når barn opplever at vi er større på denne måten vil det bidra til trygghet.

STERKERE:

Det er godt å bli båret og kjenne at seg beskyttet av noen som er sterkere. Men dette punktet handler like mye om å være sterkere følelsesmessig. Fordi nervesignaler hos barn ikke er ferdig utviklet, og fordi barn forstår mindre av seg selv og verden, blir de lettere stresset, redde, sinte og forvirrede. Om vi voksne skal kunne hjelpe barnet med å organisere følelsene sine må vi være sterkere følelsesmessig enn barna. Dette kan virke selvsagt, men likevel møter vi alle av og til situasjoner hvor vi ikke greier dette. Barna merker at vi blir svake og kjenner seg umiddelbart utrygge.

KLOKERE: 

Barn trenger voksne som kan forstå verden rundt dem, og som kan gi barnet utvidede forklaringer på hva som skjer rundt dem og inne i dem på en annen måte enn seg selv (den fysiske, sosiale og den følelsesmessige verden). Å være klokere sammen med barnet handler også om å klare å balansere det å være større  og sterkere og samtidig beholde godheten. Det handler med andre ord å å klare å sette grenser og si nei, ta tak i situasjoner, men uten å fremstå skremmende, kald og hard, eller krenkende ovenfor barnet. 

GOD: 

Barna skal oppleve at de voksne er gode og snille. Når en voksen mister godheten kan de virke skremmende på barna. En sint og skremmende voksen kan få barn til å høre etter der og da, men det vil ikke bidra til en trygg samarbeidsvilje i barnet. I tillegg fører frykt og anstrengthet til at selve evnen til samarbeid svekkes. Vår godhet styrker barnets selvfølelse og verdighet og bidrar til at de lettere hører på oss.

Dette var en liten introduksjon av hovedlinjene som danner grunnlaget for videre arbeid med fagstoffet, vår praksis og målsetningene for utviklingsprosjektet.

Mål og metoder i utviklingsprosjektet

Mål for de ansatte:

  • Alltid være STØRRE, STERKERE; KLOKERE og GOD
  • Bli godt kjent med det faglige fundamentet for trygghetssirkelen
  • Evne å oppdage hvor i sirkelen barnet befinner seg.
  • Evne å være trygg havn og trygg base i tråd med barnets behov. 
  • Evne å planlegge, organisere, forberede og ha kontroll over situasjoner som oppstår. (større)
  • Vi skal være følelsesmessig sterkere enn barnet, slik at vi kan hjelpe barnet med å organiserer sine følelser. (sterkere)
  • Vi skal hjelpe barna til en forståelse for deres nære verden og en forklaring på hva som skjer rundt dem og i dem. (klokere)
  • Vi skal evne å balansere det å være større og sterkere med å være god. Når mulig: følge barnets behov, når nødvendig: ta tak/ledelse. 
  • Evne å være trøstende, støttende, veiledende også i vanskelige situasjoner (god)

Mål for barna:

  • Barna skal oppleve å ha gode ladestasjoner i barnehagen, voksne som ser barnets behov, anerkjenner, imøtekommer og veileder dem.
  • Barna skal få kunnskap om ulike følelser og føle trygghet i å vise alle følelsene som bobler i dem. Da kan personalet veilede i håndteringen av de følelsene som oppstår.

Metoder for måloppnåelse:

  • Primærkontaktsystemet vårt skal styrkes på storbarnsavdelingen. 
  • Jevnlig gjennomgang av tilknytning barn – ansatt
  • Systematisk bruk av filmopptak og sirkelfortellinger i refleksjonsarbeidet
  • I møte med andres følelser, vil også voksne kjenne på sterke følelser. Vi skal øve på å mentalisere (se oss selv utenfra).
  • Tett oppfølging og veiledning av personalet.
  • Flytte møtedag til tirsdag i stede for mandag
  • Ha trygghetssirkelen som tema på foreldremøtet. Samarbeid styrker mulighetene for suksess.